-Det er jo vemodig å se på PMV-krana og tenke på at dagene kan være talte for dette landemerket i byen, sier Sigurd Johan Johnsen. 90-åringen var med på byggingen til den sto ferdig i 1950.
Hver gang Sigurd er på 10-kaffen, så sitter han slik at han ser over elva til verkstedet og tar alltid en titt ut vinduet før han går. Det forteller gutta rundt bordet.
-Jeg var med og banka rust og klargjorde delene til ståltårnet før de ble malt. Deretter ble delene løfta på plass og klinka, bit for bit til tårnet nådde toppen. Skinnegangen kom på plass. Den gjør at krana svinger uten bremser etter vinden når den ikke er bruk. Ved bruk er det bremser.
73 år siden
-Rart å tenke på at det er 73 år siden traversen, med den lange armen, vinsjehus og motvekt ble løfta på plass av flytekrana «Goliat». Sigurd var oppe på skinneringen, kan vi kalle den, da krana ble testa.
-Jeg skulle måle hvor mye hjula vippet opp da den ble testa med ti tonns løft ytterst på armen. Det skulle den, et par centimeter, men med mer vekt ville den tippet. 10 tonn var maks på lengst arm. Vekta kunne økes innover, til femti tonn innerst.
- Det artige var at onkelen til kona mi, Kristen Kristiansen, kjørte krana under testinga. Testen ble godkjent.
Krana løftet tunge ting om bord i båtene som ble bygd eller reparert ved verkstedet. Den løfta blant annet motorene på plass. Og er faktisk brukbar ennå.
«Goliat»
Den store flytekrana «Goliat» kom med traversen, som den kalles, fra Brødrene Sørensen i Surtebogen. «Goliat» heiste den på plass. Det gikk helt bra, alt passet.
Men da flytekrana skulle forlate Porsgrunn ved hjelp av slepebåter, forliste den ved Fugleøya utafor Helgeroa. Og der ligger den på 320 meters dyp. Det er ikke gjort noe forsøk på å få den opp.
-Det blir også sagt at kranarmen kom borti høyspentledningene fra Knarrdalstrand til Roligheten. Og at det kan ha vært medvirkende årsak til at den sank?
- Det er jeg ikke sikker på, men at den plutselig sank, var et mysterium, sier Sigurd Johan.
"Goliat" sank ved Fugleøya
Klokkene i tårnet
Klokkene var synlig på langt hold. Elektriske motorer flyttet viserne minutt for minutt, styrt av en mekanisk innretning som sendte elektriske impulser. Den sto på Knut Valles kontor. Han var elektriker og mannen bak klokkene.
Får nok noen år til
-Jeg tror nok at den står noen år til. Men jeg forstår at den etter hvert kan utgjøre en fare hvis området blir åpna for alle, om det blir bygd boliger på verkstedtomta.
-Det er jo pekt på at is kan falle ned og en må ikke glemme vedlikholdet som vil kreve mer og mer. Rusta jobber, forklarer Sigurd Johan.
Krana er fortsatt et landemerke i byen.
Sjømann og reparatør
Sigurd Johan begynte som læregutt som reparatør på Porsgrunns Mek. Verksted i 1946 og var innom alle avdelinger. Etter at krana var på plass, reiste han til sjøs. Men ikke med Reims båter. Det ble Herlofsens- og Bugges rederi til han mønstra av i 1960. Deretter jobbet han som reparatør med mange oppdrag hos oljeselskapene OK, BP og Statoil.
-En kombinasjon av små og store reparasjoner på landanlegg. Og salg av smøreoljer innimellom, forteller han.
Sigurd kan se tilbake på 40 års medlemskap i POS og holder fortsatt til i huset på Hovenga sammen med kona.
