Hurtigrutens historie fenget interessen i godt besøkt medlemsmøte 4. mars.
Eivind Lande, historiker ved Lindesnes fyrmuseum og mangeårig hurtigruteskipper på MS Lofoten, holdt et detaljert foredrag. Vi fikk de store historiske linjene i utviklingen og sett skipstypene som gikk langs kysten fra starten i 1893.
Mest kjent er Richard With, som grunnlegger av Hurtgruten og fører av det første skipet for Vesteraalens Dampskipsselskap.
Lande viste flere oversikter
Det Bergenske Dampskipsselskap og Det Nordenfjeldske dampskipsselskap var først ute med kystruter etter at staten åpnet for private selskaper. Senere kom også Stavangerske med.
Hurtigruteskipene var stamrute for post, gods og passasjerer. Og det var enorme mengder pakker og annen post som ble fraktet. Dette minket etter hvert og tok slutt i 1991.
Skipene var viktige før veier, bruer, biler og flyplasser ble bygd på Vestlandet og nordover til Kirkenes.
Dette var stamveien langs kysten, og skipene korresponderte med mindre fartøyer i lokaltrafikk.
Tro på kulldrift
Lande fortalte at rederiene bygde og satte i drift kullfyrte skip, helt fram til 1937.
-De var konservative i rederiene og hadde ikke noe tro på dieseldrift. Men det kom.
Selskapet Hurtigruten ble etablert ved fusjon mellom Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS), Ofoten og Vesteraalens Dampskipsselskap (OVDS) i 2007.
Havila Capella bygd i Tyrkia.
Fra 2021 er også det konkurrende selskap Havila Kystruten gått inn med fire skip. Nå er 11 skip i trafikk på strekningen Bergen- Kirkenes.
Alvorlige ulykker
Hurtigrutas historie er preget av suksess og tragedier. Det verste i fredstid var Sanct Svithuns grunnstøting og forlis ved Nordøyan fyr på Folda 21. oktober 1962. 41 mennesker mistet livet. 14 omkom i en brann ombord på Erling Jarl i Bodø 8. januar 1958.
Under krigen ble14 skip torpedert og om lag 700 omkomne. Våren 1945 var tre skip i drift mellom Trondheim og Tromsø. Øvrige anløp fra Tromsø til Kirkenes ble «erstatningsrute» opprettholdt av innleide fiskefartøy.
Storhetstid
Etter krigen tok Hurtigrutetrafikken seg opp igjen. Nye skip ble kontrahert fra norske, tyske, italienske og danske verft.
-Storhetstiden regnes fra 1947 til 1975. Turisttrafikken økte og vinterturisme med nordlysopplevelse tok seg kraftig opp i 1990-årene, forklarte Lande.
MS Finnmarken, nå omdøpt til Otto Sverdrup. (Foto: Tom Andersen)
-Nå har selskapet Hurtigruten flere av sine skip i cruisetrafikk, i nord og sør til Antarktis, to nybygde skip, Fridtjof Nansen og Roald Amundsen er kun cruiseskip. Noen andre skifter mellom cruise og rutetrafikk, når de trengs til det.
Populært skip
Lofoten, bygd 1964,var i trafikk inntil 2021. Den er nå solgt og blitt skoleskip med utgangspunkt i Kristiansand. Lande mintes tiden om bord.
MS Lofoten. ( Kilde: Sjøhistorie.no)
-Et flott skip og et bra miljø som skapte god kontakt med passasjerene. Lofoten var et populært skip blant turister, helt til det ble pensjonert, sa han.
Båten har trolig verdensrekord i utseilt distanse med 331.000 timer i fart.
-Kombinasjon av nytt og gammelt utstyr gir gode undervisningsmuligheter for de som vil velge sjølivet, sa Lande.
Link til skoleskipet Lofoten:
https://maritim-vgs.no/aktuelt/skoleskipet-ms-lofoten-ogsa-kalt-kystens-dronning/
Usikker fremtid?
Lande tok for seg fremtiden til denne rutegående kysttrafikken, som det knytter seg spenning til. Hva skjer når konsesjonene skal fornyes? Hvor mye vil staten bidra med?
-Eierne av Hurtigruten sliter med underskudd og stadig refinansiering, avsluttet Lande.
Eivind Lande (t.h.) ble takket med foreningens bokgave av kveldens møteleder, nestformann Helge A. Larsen.
Eivind Lande viste også en oversikt over rederiene i hurtigrutefarten.
