Historien om skonnertbriggen Endurance, er historien om dyktige skipskonstruktører og byggere til dristige ferder i farefullt farvann i Antarktis. Svein Skjørdal kåserte på medlemsmøtet 3. mars om Erneste Shackletons ekspedisjon med skuta som ble bygget ved Framnæs mek. værksted i 1912, som cruiseskip for rike turister til arktiske farvann.
Shackleton fikk høre om skuta som lå i Sandefjord og kjøpte den for 250.000 kroner. Brukbare lugarer og ekstra bra var de som var innredet til turister. De tok offiserene i bruk.
28 mann om bord og 50 Canadahyiskier. Noen av dem, med Shackleton i spissen, skulle etter planen krysse Antarktis.
Endurance som først ble døpt Polaris, legger ut fra Sandefjord.
De seilte ut fra London 1. august 1914 med “Endurance” som starten på “The Imperial Trans-Antartic Expedition”. Nå var hensikten å være de første til å krysse sydpolkalotten, en strekning større enn USA fra sør til nord. Men det ble det ikke noe av.. Amundsen hadde allerede vært først på selve sydpolen 14. desember 1911. Shackleton ville utføre en større bragd.
Skuta møtte skruis to døgn etter at den hadde forlatt hvalstasjonen Grytviken på Syd- Georgia. Den kom aldri løs, drev rundt med isen og passerte gigantiske isfjell, farlig nær.
Skuta måtte gi tapt, skrudd ned av drivis i januar 1915, ble den borte etter over 9 måneder fastfrosset i Weddellhavet..Vraket er rangert som et av de mest kjente vrakfunn som er gjort. På høyde med Titanic.
Skipet ble brutt ned i isen
Mannskapet på 28 på Endurance måtte forlate skipet, da det fikk kraftig slagside i isen. De opprettet leir og begynte å forberede en ferd ut av isødet for å berge livet. De kunne ikke regne med at hvalfangstskuter ville komme så langt syd som de var.
9. april 1916 begynte mannskapet å trekke tre livbåter nordover på isen til isfritt farvann. De kom fram til Elefantøya 15. april 1916. Shackleton og 5 av mannskapet seilte avsted 24. april med den ene båten “Sir James Caird” i et forsøk på å komme til Syd Georgia og hente hjelp der.
Etter 16 døgn og 1200 km over åpent hav ankom de endelig Syd Georgia den 10. mai 1916. Der krysset de øya til fots om lag 45 kilometer over 2000 m høye fjell og ankom Strømnes hvalstasjon 20. mai 1916. Der traff de hvalskytter Sørli som var bestyrer på hvalstasjonen.
Shackleton falt inn gjennom døra og sa «My name i Shackleton. Please save our men».
Kraftanstrengelsen førte til at resten av mannskapet ble reddet fra Elefantøya 30. august 1916 av en chilensk slepebåt.
På Elefantøya hadde mannskapet levd på selkjøtt og pingviner og brukt den ene livbåten og sikkert noe rekved til å gjøre opp bål for å steike kjøtt. Med de overlevde og ble reddet.
Elefantøya er noe av det mest avsidesliggende og utilgjengelige som finnes i sydhavet.
Lite dyreliv, men sel, hval og fisk i havet og pingviner på land.
Den mislykkede ekspedisjonen hvor alle 28 deltagere ble reddet, er blitt en av verdens mest legendariske polarekspedisjoner.
Endurance ble funnet igjen etter flere søk med undervannsroboter, 5. mars 2022.
- Spesiell dato, forklarte Skjørdal. Det var på hundreårsdagen etter at Shackleton ble gravlagt på Grytøya, 47 år gammel.
- Dette er det fineste vrak som er funnet, sa ekspedisjonslederen for det tredje forsøket, Mensun Bound. Navnet på akterstavnen er tydelig etter over hundre år på havets bunn.
Mensun Bound har gitt ut en bok om ekspedisjonen og funnet av Endurance. Den er blitt en bestselger. Boken heter "The Ship Beneath the Ice" og kan kjøpes hos bokhandlere og på nett.
Det neste siste søket ble gjort med et fjernstyrt undervannsfartøy. Moderskipet mistet kontakten med det, og 30-45 millioner kroner gikk tapt. National Geografic var involvert i det første leteforsøket. Den siste leteaksjonen ble finansiert med midler fra Falklandsøyene og Sør-Afrika, får vi opplyst.
Svein Skjørdal (t.h.) blir takket for foredraget med bokgave og litt for hygge av formann John S. Lund med applaus fra et godt besøkt medlemsmøte. Skjørdal viste omfattende kunnskap ned til minste detalj om konstruktører, bygging, seilaser og funn av vraket av Endurance.
