Anton Smiths foredrag var som en helaftens spillefilm med ellevill action og livsfarlig blodslit i dypet.
Smith (86) kalte sitt foredrag i Porsgrund og Omegns Sjømandsforening mandag 27. oktober for «Mitt liv så langt».
- Jeg var litt av en villmann, sa Smith om sin oppvekst som en av sju søsken i den lille nordtrønderske kommunen Overhalla på 1940-tallet.
Det mest maritime han opplevde i dalstrøket Namdalen var ferga på elva Namsen. Størrelser som Trine Skei Grande og Bjarne Brøndbo kommer fra samme kommune.
Anton Smiths signaturbilde
Anton forlot Overhalla med toget som 15-åring og dro til Bergen.
Til sjøs
- En mann henta meg, vi tok trikk til Sandviken og der lå’a, sa Smith om skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl».
Anton hadde hatt store lese- og skrivevansker på skolen og ble plassert «bakerst i en krok».
- På Statsraad Lehmkuhl havna jeg i gruppa for analfabeter. Jeg sliter litt ennå, men på statsraaden lærte jeg mer om å lese og skrive enn på sju år på folkeskolen.
Smith var på seiltokt med skoleskipet i fire måneder, blant annet over Atlanteren til Amerika. Times Square i New York ble et sjokk for en forholdsvis liten tass fra Namdalen.
Statsraad Lehmkuhl
Sjømannskarrieren fortsatte i rederiet Fearnley & Eger, over Stillehavet til Manila der de ankom lille julaften og den nesten mindreårige Anton ble ivaretatt av en kristen avholdsmann. For mange av mannskapet fristet «Hønsehuset» på land.
Froskemann
Anton var 19 år da han begynte i Forsvaret og ble sendt til Horten på marinens froskemannsskole. I foredraget i sjømannsforeningen viste han video fra hvordan opplæringen foregikk. Det var alt fra svømmetrening til håndtering av sprengstoff og miner som eksploderte til himmels i sjøen rundt dem. Militære småbåter opererte i vill fart på oppdrag mellom svaberg og skjær i ytre Oslofjord.
- De skulle sile ut de beste og mest hardføre froskemannsemnene. Etter marinen begynte jeg å ta på meg jobber.
Han måtte bli hjelmdykker for å komme videre og ble stasjonert i Tromsø for et bergingskompani og deretter i Falkens redningskorps. Anton fortalte at han i løpet av dykkerkarrieren har tatt opp 21 døde mennesker, flere av dem barn.
Mann på kaia holder livlinja
- Det er noe av det verste jeg har vært med på.
I sju måneder var han utplassert på Grønland. Anton gråt da han kom, trøstesløs isolert i et iskaldt øde, og han gråt da han måtte reise fra gode venner han hadde fått på Grønland.
Nordsjødykker
I 1973 begynte Anton Smiths oljeeventyr i Nordsjøen. Han er en av pioneerdykkerne som var avgjørende for skapelsen av oljenasjonen Norge. I foredraget viste han faksimiler fra oppslag om «dypdykkerne i Nordsjøen som har verdens farligste yrke» med arbeid på over 100 meters dyp, ansatt på dykkerfartøy, seks uker på, og seks uker av.
- Jeg var der til 1994. Etter en legesjekk kunne jeg ikke brukes lenger der ute. Jeg ble satt på en kai i Bergen, med takk for jobben.
Antons helse raknet, han var på sjukehus i nesten sju år. Nordsjøen hadde gjort ham «sjuk, lei og jeg kunne ikke brukes til noen ting».
I en periode drev han med understellsbehandling av biler og polering av biler og båter i et bygg han kjøpte mellom Stathelle og Langesund. Men tross «sjuk og lei», Anton Smith var en god og etterspurt dykker og folk begynte å ringe om oppdrag, blant annet om skattejakt utenfor kysten av Uruguay.
Gallion forliste med store skatter
- Jeg var der en liten måned og ble behandla som en rockestjerne, fortalte Anton om Uruguay-eventyret.
Omtrent samtidig startet den 15 år lange rettskampen mot den norske stat for rettferdighet for nordsjødykkerne, en maraton som endte med delvis seier i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Mer skattejakt
- Så dukka dette opp, sa Anton og viste bilde av den spanske gallionen «La Capitana» på storskjerm.
Flaggskipet til spanskekongen gikk på grunn utenfor kysten av Ecuador i 1655. Skipet var lastet med enorme verdier og var den spanske flåtens største tap noensinne.
Anton og et team tok på seg en søkeoperasjon og potensielt bringe opp skatter for anslagsvis 25 milliarder kroner. Saken var så oppsiktsvekkende at Anton var gjest på Skavlan og ble spurt om han var "Heldige Anton". Investorer pumpet inn 50 millioner til skattejakt.
- Jeg fikk gullfeber, sier Anton.
Palmevåpen
Prosjektet rant mer eller mindre ut i sand. I 1997 ringte en svensk kontakt og ba Anton om å lede søk etter Olof Palmes drapsvåpen i en kanal i Stockholm. Med i teamet var blant andre tidligere rikspolitisjef Tommy Lindström.
Anton på våpenjakt i Stockholm
Våpenjakten var spektakulær. Nyheten førte til store eksklusive oppslag i VG og Aftonbladet.
De seinere årene er Anton blitt invitert på seanser med gamle venner, kjente eventyrere som Børge Ousland, Erling Kagge og klatrelegende Robert Caspersen.
Til leder av sjømannsforeningen, John S. Lund, hadde Smith med seg en platte fra Brevik seilforening. Slik takket pioneerdykkeren for seg:
- En liten gutt fra Overhalla, som verken kunne lese eller skrive da han dro ut, har fått vært med på mye.
