- Porsgrunn har alltid vært en by som står opp for verdier. I dag hedrer vi den arven.
Det sa Tom Dewey i sin tale ved Krigsseilermonumentet på 80 års dagen for fredsdagen 8. mai 1945.
Rundt 30 var tilstede og så at Dewey, på vegne av Porsgrund og Omegns Sjømandsforening, la ned krans ved monumentet på Vestsida.
Formann i sjømannsforeningen, John S. Lund, ønsket velkommen og takket de som hadde møtt fram.
Verksted
Tom Dewey, tidligere direktør ved Porsgrunn Mek. Verksted, trakk fram krigsdramatikken for både Hydro og verkstedet.
- Under krigen spilte Porsgrunn Mekaniske Verksted (PMV) en betydelig rolle i vår bys historie. Grunnlagt i 1857 av Rasmus Brønlund, utviklet verkstedet seg til å bli en hjørnestein i Porsgrunns industri. Gjennom årene bygde PMV flere skip, blant annet D/S Frisco og D/S lia, begge sjøsatt i 1939. Disse skipene ble tragisk nok senket av tyske ubåter under krigen, noe som understreker de farene og utfordringene som sjøfolkene våre stod overfor.
Senket
- Flere av dem som seilte ut under krigen kom herfra Porsgrunn og områdene rundt. Vi har alltid vært en sjøfartsby, og mange av dem som jobbet på skipene bygget ved Porsgrunn Mekaniske Verksted, hadde også beina plantet her i byen. De visste hva de gikk til, men gjorde jobben likevel - fordi noen måtte gjøre det. Skip som D/S Frisco og D/S lia, bygget her i Porsgrunn i 1939, ble senket av tyske ubåter under krigen. Ombord var det norske sjøfolk som tok stor risiko for landet sitt - og noen av dem hadde sine hjem, familier og drømmer her hos oss. Det står det respekt av. Det er sånne folk vi skal huske på i dag, sa Tom Dewey.
Bombet
- I juli 1943 ble Herøya bombet av 167 allierte fly, og 1650 bomber traff området. 55 sivile mistet livet. I krigens sluttfase forberedte lokale motstandsfolk seg på å overta kontrollen over verkstedet. Johan Reim samlet en gruppe fra Porsgrunn - klare til å handle når frigjøringen kom. Om ettermiddagen, 11. april 1945, slo Royal Air Force til mot skipene som lå ved Porsgrunn Mek. Verksted. Det ble angrepet med bomber og raketter, og etter ett minutt lå det flere vrak igjen langs elvebredden, sa Dewey.
- Kjenner på uro
Tidligere ordfører Øystein Beyer var tilstede og sa det er nettopp i disse dager at folk snakker om uroen, og kjenner på uroen.
Beyer
- Vi har krig i Europa, og i USA skaper man konflikter. Det er viktig å markere offentlig denne dagen, og det er viktig å ha sånne foreninger som sjømandsforeningen som kan fortelle historien og bringe den videre. Faren er historieløshet, sier Beyer.
Mangeårig medlem i foreningen, Bjarne Olsen (89), vokste opp i Lier, var ni år gammel og i barnebursdag hos en klassekamerat på fredsdagen i mai 1945.
- Vi var hjemme hos gamlelensmann Skogen i Lier. Det var hans barnebarn Kjetil som hadde bursdag. Det var fint vær og vi var ute og lekte. Plutselig hørte vi høy musikk. Gamlelensmannen hadde satt radioen i vinduet og kom ut og sa at nå er det fred. Flagget gikk til topps. Etterpå var vi ute og gikk i Lierbyen. Folk feiret og vi fikk is. Vi så også at de skamklipte jenter. Det var ikke alt som var like hyggelig, forteller Bjarne.
Bjarne Olsen
I sin tale sa Dewey at «vi står her ikke bare for å minnes, men for å ære. Å ære dem som ofret alt. Å hedre dem som sto imot. Å huske dem som aldri kom hjem».
Stafettpinne
- Det er lett å ta freden for gitt når vi vokser opp i et trygt land. Men de siste årene har vi sett at fred aldri kan tas som en selvfølge. Det krever at vi tar ansvar - som samfunn, og som enkeltmennesker. La oss bruke denne dagen til å løfte blikket, kjenne på takknemlighet, og ikke minst - gi stafettpinnen videre til de unge. Det er deres tur til å forstå hva frihet egentlig betyr. Ikke bare i festtaler, men i hverdagen. I valgene vi tar. I hvordan vi møter hverandre, sa Dewey.
