– I mange år har jeg hatt en fasinasjon for Antarktis og alt hva det innebærer, fortalte Thor Norling om sin reise dit med cruiseskip. Medlemsmøtet fikk høre og se bilder fra en storartet tur.
-Min interesse startet allerede i 1953 da vår nærmeste nabo, Hilding Magnussen, kom hjem fra hvalfangst. Med seg hadde han hvaltenner og med disse ble min interesse tent. Jeg ble også interessert i Polar historie og jeg leste det meste jeg kom over.
Etter som åra gikk hadde jeg alltid hatt lyst til å komme til Antarktis for å oppleve polarhistorie, og ikke minst norsk hvalfangerhistorie.
Det var bare et problem, prisen på en slik reise. Men så endret det hele seg når Dag Aasebø Travel i Sandefjord tilbø reisen til en akseptabel pris, og da så jeg min mulighet.
Cruiseskipet «Sapphire Princess» var på hele 115.000 tonn og jeg var redd for at jeg ikke fikk sett, eller opplevd, noe fra et så stort skip. Men der tok jeg feil.
Seilingsruten gikk langs Chiles vakre kyst, langs Patagonia, før vi til slutt ankom det imponerende Magellanstredet og Punta Arenas med sine 131 tusen innbyggere. Dette området byr på ville landskap med mektige fjellkjeder og dramatiske kystlinjer.
Et av høydepunktene her var besøket på Magdalena Island og den store pingvinkolonien som holder til her. Å se pingvinene vandre rundt oss var en opplevelse av de sjeldne, en ekte påminnelse om de ville og uberørte delene av verden.
Noen pingviner holder også til i jordhuler på Magdalena Island.
Ferden fortsatte sørover, mot den vakre byen Ushuaía i Argentina, ofte kalt verdens sørligste by. Innseilingen i Beagle Channel var spektakulær, med høye fjell og klare, blå vann som omkranset skipet vårt.
Havna i Ushuaía. Her ligger også et av de norske hurtigruteskipene som også tilbyr cruise i Antarktis.
Neste etappe var å krysse Drakestredet, som ligger mellom Sør-Amerika og Antarktis. Drakestredet markerer overgangen mellom Atlanterhavet og Stillehavet og er beryktet for sine ekstreme værforhold. Her møtes store havstrømmer fra disse to verdenshavene, noe som ofte fører til voldsom sjø. Under seilskutetiden var dette utvilsomt det tøffeste stedet å passere og det har krevd utallige menneskeliv og skip.
-Kapp Horn ligger der men på grunn av skipets kurs fikk jeg ikke sett selve hornet.
-Etter å ha krysset Drakestredet tok skipet en liten svingom til verdens største isfjell, A31A, som er like stort som Mallorca, før vi kom vi til den historisk viktige Elefantøya. Denne lille øya har en fascinerende historie som knytter seg til den britiske oppdageren Ernest Shackleton og hans mannskap.
Turen gikk deretter langs den antarktiske kystlinjen, hvor vi opplevde helt uberørt natur med hvaler som svømte langs skipet, pingviner som samlet seg i store flokker, albatrosser som svevde over oss, og en skjønnhet som er vanskelig å beskrive. På 60 grader sør nådde vi Port Lockroy, en historisk britisk forskningsstasjon som nå er et lite museum og verdens sydligste postkontor.
Fra Port Lockroy satte vi kursen nordover til Deception Island, som står sentralt i norsk hvalfangsthistorie.
Den hesteskoformede øya ga svært god beskyttelse for det barske været og i 1906 opprettet Adolf Amadeus Andersen en base for flytende kokerier i Whalers Bay. I sesongen 1912-13 etablerte hvalfangerselskapet Hektor fra Tønsberg en landstasjon der. Prefabrikkerte bygninger ble tatt med ned og stedet ble kalt Ny-Sandefjord.
Hvalkokeriet Solstreif ligger her i Whalers Bay.
Les mer om Whalers Bay på Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Whalers_Bay
Vårt neste stopp var Falklandsøyene og med sine 3000 innbyggere ble dette et spennende besøk. Allerede i Port Stanley støter vi på norsk historie. I innseilingen ligger den norske barken «Lady Elisabeth» på 1155 tonn, som hadde et langt og turbulent liv før det endte sine dager ved Port Stanley. Skipet var på vei fra Vancouver til Mocambique med tømmer da det kom ut for voldsomt uvær ved Cape Horn. Her ble det store skader på skipet og hele 4 av mannskapet ble skyllet over bord. Kaptein Høegh satte derfor kursen til Port Sandley for reparasjon, men skipet gikk på grunn på utsiden av innseilingen i 1913.
I dag er "Lady Elisabth" et fredet kulturminne som tiltrekker seg turister.
Så gikk turen til Montevideo. Byen med 1,5 millioner innbyggere er, hovedstaden i Uruguay. Byen ligger idyllisk til ved Río de la Plata, og promenaden La Rambla er et av de beste stedene å oppleve den vakre utsikten over havet.
Montevideo er kjent for sine livlige markeder, og tangoens lidenskap – en kulturarv som deles med Buenos Aires.
Evert Taube, den svenske trubaduren og visesangeren, synger ofte om steder han selv har opplevd og fått inspirasjon fra, og Río de la Plata er ett av disse stedene. I viser som «Fritiof och Carmencita», «Vals i Valparaiso» og ikke minst «Flickan i Havanna» gir Taube et levende bilde av Sør-Amerika.
Buenos Aires med sine 3,2 millioner innbyggere ble siste stopp på den organiserte reisen – og det ble litt av en opplevelse! Buenos Aires er mulig den byen i Sør Amerika sammen med Rio de Janeiro som er mest spennende å besøke. Tango måtte vi jo oppleve.
Selv om den organiserte turen ble avsluttet i Buenos Aires, tok vi en avstikker til Rio de Janeiro 6,1 millioner – når vi først hadde reist så langt. Der var det karnevaltid og alt som følger med høytiden av enorme opptog og stor festivitas.
Thor Norling fortalte til slutt at reisefølget var innom alle kjente landemerker som Kristusstatuen, Sukkertoppen og Copacabana. Et besøk i en av byens favelaer – de fattige bydelene der tusener av mennesker har etablert sine samfunn – ble det også tid til. Det etterlot sterke inntrykk på slutten av en reise preget av store kontraster og uforglemmelige opplevelser.
Thor Norling (t.h) ble takket for foredraget med blomster og vin av formann John S. Lund.
