Tema for medlemsmøtet var fremveksten av Porsgrunn helt fra 1500-tallet til 1807, da byen fikk kjøpstadsrettigheter fra Kongen i København.
Men rett før kom beskjeden om at Bystyret ikke anket tingrettsdommen om museumsstriden.
- Jeg er utrolig lettet, sa Haavard Gjestland, som var svært engstelig for utfallet. - Men nå vant Stiftelsen Porsgrunnsmuséene fram og vi skal se framover. Gjestland fikk solid applaus fra fullsatt sal.
Haavard Gjestlands tema i medlemsmøtet 24. november var byens tidlige utvikling.
Hollenderne var her på 1500-tallet og fremover for å hente tømmer. De trengte store mengder norsk trevirke til skipsbygging, bygningsfundamenter og til forsterkning av dikene. Hollenderne hadde på den tiden en handelsflåte 5 til 10 ganger så stor som England og Frankrike.
De hollandske skutene var opprinnelig store.
Hollenderne tilpasset skutene som ble mindre med akterport for lasting av lange lengder.
En omfattende handel utviklet seg gjennom disse årene. Hollenderne kartla kysten og fjordene. Store skip til å begynne med, men etter hvert mindre tilpassede skip med akterporter. Tømmer kom fra skogsområder på 10000 kvadratkilometer, som lå i Telemarken og Bratsberg amt. Skogeierne og sagbrukene leverte. I Skien var det omfattende sagbruksvirksomhet.
Hollandske kart fra 1600-tallet. Porsegrunden med ankringsmerke. Tegn på god havn.
Skien hadde alle handelsrettigheter fra Kongen. Skutene seilte opprinnelig helt til sagbrukene i Skien. Men etter hvert grodde elva igjen av sagmugg og bark. Dermed ble Porsgrunn lasteplass. «Stedet lenger ned ved utløpet av elva». Slik beskrev Per Claussøn Friis da han en gang i 1576 seilte inn Frierfjorden for å besøke lensherren i Bratsberg.
Tidlig ble tollboden flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1651. Slik ble det, uten at Kongens menn i København hindret dette.
Tollboden ble flyttet til Porsgrunn i 1651. Tollforvalteren bygde seg et lite slott med noen få rom til tollerne. (Maleri av Jonny Andvik.)
Hollenderne hadde god ankringsplass ved Porsegrunden, øya mellom storelva og Lilleelven. Området ble etter hvert oppfyllt. Det som i dag er Franklintorget er ei stor fylling og «Lilleelven» kan vi i dag se rester av i det vi kaller Sundjordkanalen.
Utover på 1700-tallet var Porsgrunn preget av bydannelse. Området var tidligere preget av tre-fire store gårdseiendommer.
- Etterhvert som Porsgrunn vokste frem, var Skien preget av forfall, går det frem av gamle beskrivelser, sa Gjestland. Men privilegiene, som kongen tildelte, var fortsatt i Skien.
Porsgrunnspatriotismen vokste. Det var til og med et gateopprør i Skien av folk fra Porsgrunn, eiendomsbesittere, strandsittere og håndverkere. De krevde privilegiene for handel overført til Porsgrunn.
Om kongens folk i København noterte seg dette, sier historien lite om. Men etter hvert kom rettighetene til Porgrunn og i 1807 signerte kongen kjøpstadsrettighetene.
En oppsummering av Porsgrunns første utviklingsår.
Haavard Gjestland kåserte detaljert og innsiktsfullt om Porsgrunns tidlige byhistorie. Han ble takket av formann John S. Lund med gaver til nok en god applaus.
