- Vi har mange ganger hørt og sagt at fred ikke er noe vi kan ta for gitt. Nå er verden mer urolig enn noen gang siden krigen for 81 år siden. Krig har kommet nærmere og det rokker ved tryggheten. Kanskje føles krig fortsatt fjernt. Men for dem vi minnes her i dag, brøt freden sammen. Konsekvensene ble brutale. Slik innledet Geir Fragell sin tale ved Sjømannsmonumentet 17. mai morgen.
- Det er en fin tradisjon å samles her tidlig morgen, før barnetog, pølser og is, for å hedre og takke de som aldri kom hjem, helt vanlige folk, mange av dem unge, med familier, venner og planer for sine liv, sa Fragell videre.
- Alle familier bærer på en historie eller skjebne fra krigen. Krig handler ikke bare om land og kontinenter, men om enkeltmennesker, hver og en av oss. Min morfar Einar var ikke krigsseiler, men motstandsmann med base på familiehytta i Kjerrvik i Langesund. Derfra opererte han radio, våpen og utga seg overfor tyskerne for å være en lokal og harmløs fisker. Fisk ble i all hemmelighet sendt til gutta på skauen. I vår familie verserer en historie om tante Anna Kjellevold som på besøk på hytta skulle bake - og trodde det var mel morfar hadde bak ved hytta. Men det var nitroglyserin! De fikk stoppa tante Anna før hele hytta gikk i lufta. Morfar ble aldri seg selv igjen etter krigen, og døde altfor tidlig, to år før jeg ble født. Han var forfulgt av mareritt om fryktelige ting han hadde vært med på og aldri ville snakke om.
Min svigerfars onkel Olav Elias Espe omkom 10. april 1942 da Borgestad-båten MS Chr. Knudsen ble torpedert av en tysk ubåt utenfor den amerikanske østkysten på vei fra New York til Cape Town. Ingen av de 33 ombord overlevde.
Gjennom to verdenskriger hadde sjøfartsbyen Porsgrunn sjøfolk på alle hav. I en by som Porsgrunn er ikke dette fjerne historier. Havet har alltid vært en del av livet her.
Mange sjøfolk opplevde ikke freden 8. mai 1945. De var fortsatt til sjøs da kongefamilien møtte jubel fra folkemassene da de kom hjem 7. juni, på dagen fem år etter at de måtte forlate landet i 1940. Sjøfolka måtte seile videre. Verdenskrigen var ikke over før i august - etter atombombene mot Japan. Feiring av tysk kapitulasjon og fred var over da sjøfolk kom hjem i september og utover høsten. Deres helteinnsats var glemt. Mange kom hjem utslitte, noen syke, skadet. Det skulle gå mange år før de fikk anerkjennelse og oppreisning, et mørk og skammelig kapittel i norsk historie. Rundt 4000 norske sjøfolk omkom under andre verdenskrig.
Jon Michelets verk om krigsseilerne forteller historiene om det han Michelet sjøl kalte et "nasjonalt traume" – den uverdige velkomsten og det økonomiske sviket mange av krigsseilerne opplevde. Han har satt ord på sjøfolkas ekstreme belastninger med konstant dødsfare, angst og minimal kontakt med familie og venner hjemme. Handelsflåten var ikke militært utrusta, de hadde ingen opplæring mot fly- og ubåtangrep og var ofte forsvarsløse.
Regjeringen har besluttet at 2026 skal være et Totalforsvarsår. Også i Norge må det sivile samfunnet være forberedt på å håndtere alvorlige kriser og krig, sammen med Forsvaret og våre allierte håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig styrkes gjennom en rekke ulike aktiviteter.
Hvis Norge skulle havne i en krigssituasjon, kan alle mellom 18 og 72 år i prinsippet bli pålagt å bidra. Det handler ikke bare om militære oppgaver, men i stor grad om å holde samfunnet i gang – det som kalles sivil arbeidsplikt.
Byen Porsgrunn er grunnlagt på sjøfart. I storhetstida på midten av 1800-tallet, seilskutetidas gullalder, hadde Porsgrunn nærmere 300 skip. Noen få familier bygget opp enorme formuer, De hadde handelsnettverk i Europa og kontrollerte store skoger, sagbruk og skip. Langs elva og nære områder lå et tyvetalls skipsverft.
Vuggen, eller arnestedet for sjøfarten ligger der borte på Frednes, et område som nå dessverre er forfulgt av konflikt, mye drevet av en kommuneadministrasjon som ikke evner å verdsette byens egen historie.
I ærbødighet for krigsseilerne og alle som ikke kom hhjem igjen, legger vi ned krans på Sjømannsmonumentet.
Geir Fragell taler ved Sjømannsmonumentet på Vestre brygge.
Leder av 17. maikomitéen Stine M. Stamland takket Fragell og overrakte blomster.
Etter bekransningen på Vestre brygge dro en gruppe POS-medlemmer til Peter M. Petersens grav ved Østre Porsgrunn kirke. Petersen var en av stifterne av Porsgrund og Omegns Sjømandsforening i 1847.
Forrmann John S. Lund ned blomster etter sin tale.
Han pekte på Petersen betydelige virke i byen, som forretningsmann, skipsreder og politiker. Hans tilhørighet til byen skapte engasjement. Som en av stifterne fortjener han å bli beæret ved hans og hans kones gravsted 17. mai, slik foreningsens representanter har gjort i mange år.
Gravstedet var ryddet og rengjort før 17. mai av medlemmer på dugnad.
Formann John S. Lund la ned en krans i nærvær av POS- medlemmer. Kristen Kristiansen holder foreningens flagg.
