-Kystkulturen er en del av landets felles kulturarv som det er viktig å ta vare på, sa Atle Knutsen i innledningen av sitt foredrag på et godt besøkt medlemsmøte 1. juni.
Norsk historie og muséenes fokus har i tidligere tider stort sett dreid seg om bondekulturen. Men på 1970-tallet våknet interessen for å se på kystens betydning for landets utvikling.
Historikeren Jarle Bjørklund har beskrevet kystkulturen som et oppsop av dårlig samvittighet.
Etnologen og tidligere konservator Jon Kloster ved Norsk Sjøfartsmuseum beskrev kystkultur som en samling av råtaklubbmedlemmer og sotengler som knoter og flikker på holker fra en forgangen tid som synger viser, spiser tangsuppe og forteller sannsynlige og usannsynlige historier om folks liv og virke på kysten.
Bevarinng av naust og gamle små og store fartøyer er del av aktiv bevaring av kystkulturen. (Illustrasjonfoto fra Bladet Kysten)
Arkeologen Anton Wilhelm Brøgger definerte kystkultur som særegen for folk som bor langs kysten.
-Når begrepet kultur flyttes fra odelsgården til skipsdekket, da endrer kulturen innhold. Den utvikler seg fra noe statisk til organisk og levende, ifølge forfatteren Johan Reiden. Flere forskere peker på kystkulturens betydning for landets utvikling, Særlig Skagerakkysten, på grunn av stor utenlandsk innflytelse, påpekte Knutsen.
Tidligere direktør Svein Molaug ved Norsk Sjøfartsmuseum fikk kystkulturbegrepet inn i offentligheten og ga den sin nåværende og folkelige form. Hans bok «Vår gamle kystkultur» fra 1985 fikk stor betydning. Nå er også kystkultur kommet inn i skolen.
-Vern gjennom bruk er nå en toneangivende filosofi i arbeidet med kystkultur. Det er fartøyvern, restaurering av naust og gamle havnemiljøer og vedlikehold og bruk av nedlagte fyrstasjoner til turisme, forklarte Knutsen.
Skjæløy II, som går i rute Langesund-Helgeroa, er et synlig bevis på bevaring av kystkultur. Båten er ombygd og reparert flere ganger og var en del av tysk trebåtbygging under krigen.
Nå lever den gamle kystkulturen videre parallelt med fritidsbåter og hytter. Først etter 1945 ble det fart i hyttebygging og småbåtrafikken. Folk ville ut blant øyer og skjærgårdslivet blomstret.
Tilgangen til bosettinger og bygder og byer langs kysten var i eldre tider stort sett på sjøen. Veiene var dårlig utbygd. Men så kom biltrafikken fra 1960 årene, veiene ble bedre, og nå preges kysten av rekreasjon og opplevelse i små og store seil- og motorbåter.
På 1970-tallet var flere bekymret for at kulturminner fra kystkulturen var i ferd med å forsvinne. Store seilskuter og tradisjonelle småbåter ble borte i et raskt tempo. Som et svar på dette ble Forbundet KYSTEN stiftet den 14. september 1979. Forbundet samler om lag 140 lokallag og vel 10.000 medlemmer, som er levende opptatt av å ta vare på kystens kulturminner.
Verdier og mål
Under mottoet «vern gjennom bruk» jobber forbundet for å ta vare på gamle båter og bygninger, kultur og håndverkstradisjoner knyttet til kysten. Alt gjøres på dugnad i hyggelige og sosiale fellesskap.
-Vi er en demokratisk og livssynsnøytral organisasjon for alle med en interesse for levende kystkultur, skriver forbundet på sin internettside.
Seks ansatte jobber med å tilrettelegge for kystlagenes arbeid, skape faglige og sosiale møteplasser, påvirke politiske prioriteringer og å øke bevisstheten om vår rike kystkultur.
Bladet Kysten har fem utgaver i ået.
Atle Knutsen, er redaktør av bladet «Kysten». Han har mer enn 25 års erfaring som journalist, redaktør og fotograf med spesialkunnskap om fritidsbåtlivet, nordisk kystkultur, maritim historie, maritim næring og maritim sikkerhet. Breviksmannen jobbet tidligere i Båtmagasinet, hvor han har vært journalist, redaksjonssjef og redaktør.
Atle Knutsen ble takket av formann John S. Lund med jubileumsboka vår og en hyggelig gave.
